Siden sist...

Hvor begynner man når man ikke har oppdatert på nesten en måned? Ukene har flydd avsted. Jeg har hatt storfint besøk av Marie og Anne Elisabeth. Vi har vært flere helger i Montañita, Puerto Lopez, Cuenca, Cañar og hjemme i Guayaquil. Vi har hatt "Casa Abierta" på skolen, mottatt bæreposer med hjemmelaget stææææsj fra elevene våre og feiret flagget. Vi har hengt med indianere og spist marsvin, hengt med alpakkaer, vært på tivoli og hatt bursdagsfest på Casa Alianza med 30 ecuadorianske venner (så vi tilsammen talte 37 mennesker). Tenk at jeg kjenner så mange ecuadorianere! FRYD! Vi har hatt middagsgjester, spist kjøttkaker med brun saus og poteter (all ære til søstrene Steffensen for det) , vi har servert vafler og vi har vært i norsk-ecuadoriansk bursdagsselskap til Oliver. Jeg har prøvd å tilvende meg kaffesmaken, uten hell. Vi har badet i dulces, tortas og andre godsaker, så nå er det nada godteri på noen uker. Livet er fint i Ecuador. Jeg får la bildene tale for seg.

Portforbud og politistreik

Folkens, jeg har det bra.
For de som har fått det med seg, så streiker politiet og militæret i hele Ecuador for øyeblikket.
Presidenten har, etter hva jeg har skjønt, trukket tilbake alle bonusordninger og tillegg politet tidligere har fått. De har derfor gått ut i en slags streik.
Vi ble hentet tidligere fra jobb i dag fordi det var for farlig for oss å være i sonene.
Mange banker her i byen og i resten av landet har blitt ranet de siste timene, og taxisjåføren varslet en ny revolusjon, - men jeg regner med at tanken om revolusjon er en anelse overdrevet.



Uansett, vi har frivillig portforbud og holder oss innenfor Casa Alianzas trygge vegger. Vi er trygge. Jeg har det kjempebra og en kveld med medvolontørene her på Casa, det er ikke til å forrakte. I kveld blir det fellesmiddag og nyhetssending. Jeg holder dere oppdatert, kjære venner.

Profesora de inglés

Den "tøffe" gjengen som syns det var aaaaltfor tidlig å måtte senke stemmen og roe latteren noen hakk kl 23.30 er i seng kl 23.00.
Arbeidsdagene er igang, og det merkes.
Vi blir henta i taxi kl 7.30 på Casa alle mann, og blir kjørt til arbeidsplassene våre. Allerede kl 12.30 er vi tilbake på Casa. Relativt korte arbeidsdager, men varmen, støynivået og språket gjør sitt til at vi ofte trenger noen minutter til å hvile øynene når vi kommer hjem.



Even og jeg er igang som engelsklærere for elever fra 4. til 7.klasse på en skole i Flor de Bastion, en sone i nord.

Vi arbeider blant de fattigste, men dette er mindre synlig enn hva jeg hadde forventa ettersom barna går med uniform. Hvite bluser og blå skjørt eller bukser. Likvel ser vi spor av fattigdom når jenta ikke har ordentlig kladdebok, men papirer brettet sammen og lagt inni hverandre.



Elevene våre er ivrige. Stemmen får kjørt seg når vi må rope om kapp med 40 10-åringer.
Veggene mellom klasserommene er laget av bambus, og det er åpne luker mellom klasserommene. Altså må vi også rope om kapp med andre lærere og elever i andre klasser. Skolen er under utvikling og til fredag skal de i overkant av 300 elevene få flytte inn i nytt, fint skolebygg.





Det er gøy å se engasjementet og gleden blant barna når vi skal synge "head, shoulders, knees and toes", eller når de får skrive noe på tavla. "Señoritaaaa, yooooooo.....yooooooo, señorita!" Glede!


Spansken får prøvd og utviklet seg ettersom all undervisning går på dette språket, med kun drypp av engelsk. Dette for å sikre at alle elevene henger med i svingene. Jeg lærer masse! - og jeg håper jeg også klarer å formidle noe.





Vi føler oss velkomne, nyttige og vi får utretta noe. Det er virkelig bruk for oss. Det er fint å kjenne på at vi er på rett plass.

Livstegn fra Ecuador

Dagene flyr her i Ecuador, og det føles som jeg opplever et helt liv på bare noen dager. Jeg har allerede vært her en måned! Jeg samler opplevelser, møter med mennesker og erfaringer som jeg trodde jeg bare kune drømme om! De siste ukene har blitt brukt til intensiv spansklesing, ettersom vi nå er ved spanskundervisningens ende og vi i teorien skal ha spanskkunnskaper til å kunne gå igang med jobbingen. Og spansken blir stadig bedre.
Vi har som vanlig benyttet helgene til å reise rundt i Ecuador..




Trine og jeg dro på spontanttur til Puerto Lopez fra fredag til lørdag for noen uker siden..




- men endte opp i Montañita etter å ha tatt taxi 45 minutt til 120 kr fra førstnevnte by til sistnevnte sammen med to Chenty og Javier.
Mye spansk og tonnevis med latter.




Tradisjonen tro har vi hatt middagsgjester en gang i uken, og vi har danset salsa på vår egen veranda her på Casa. Fellesmiddagen fikk likevel en ny vri da Tristan, som er utdannet kokk fra Colombia, disket opp med tidenes måltid til oss, etter 4 timers forberedelse på kjøkkenet.

Det var virkelig mat for mons! Gracias!

Synne, Even, Trine, Maria og jeg har vært på tur til Vilcabamba, 10 timer i buss sørover. Vi gikk på topptur, var på en 7timers ridetur i ekte westernstil og fikk massasje.




I dag har Even og jeg besøk skolen hvor vi skal jobbe. Det er vi som skal ha ansvaret for engelskundervisningen på 4. - 7. trinn, og oppstart er førstkommende onsdag. Jeg gleder meg!




Og sånn ellers:
GRATULERER med dagen 17. september, kjære lillebror.
Takk mor,far og mormor for postkort. Det er så koselig når Sally i resepsjonen sier det er post til meg. Til dere andre: jeg ønsker meg postkort og brev!

Adresse:
Elisabeth Berg Pedersen
Casa Alianza
Casilla #090330029
Guayaquil, Ecuador

Fra et hjerte til et annet

Moren er HIV-positiv.

Den ene datteren har viruset.

Hun er bare 7 år.

Den andre datteren er frisk.

De er fattige. De har ikke mat på bordet.




Hele familien er HIV-positive.

De er fattige.

D-Miro har gitt de lån. De får ha sin egen butikk.

De smiler.

Fremtidsutsiktene er lyse.




Hjertet mitt gråter for de fattige i Ecuador.....

Español, paoeñsl, laoeñsp....

Ja, det er spansk det går i for tiden.
Vi er igang med språkundervisningen, og det er jammen ikke lett å lære seg et nytt språk.
- og jeg som til og med trodde jeg hadde et relativt greit utgangspunkt fra Borgen...men ord og verbbøying har gått i glemmeboken. Det er sikkert og visst! Jeg forstår en god del, men å svare tilbake, det er en kunst.
3 timer hver dag med undervisning, deretter følger ca 3-5 timer selvstudie.
Og dette gir resultater: vi lærer stadig mer og mer!
Trine har utvidet ordforrådet fra "tengo dos hermanos" (jeg har to brødre) til "agua sin gaz, por favor".



Og noen triks har hun lært meg, når ordene mangler, sier man bare "tengo dos hermanos" med forskjellig tonefall. En sikker vinner.
Stadig nye fremskritt.

Å lære spansk er veldig gøy. Vi er kjempemotiverte hele gjengen. Vi vet at det er veien å gå for at vi skal kunne brukes i jobben her nede, for at vi skal få nye venner og for å kunne si noe mer enn "no?" "sí?" når folk spør oss om noe. Det skal bli fint. Denne motivasjonen gjør det enklere å pugge 100 uregelrette verb i infinitiv, presens, preteritum, perfektum, futurum og alle andre tiden de har her i Ecuador. Knips for det! Men selvsagt følger det med en dose frustrasjon også, men sånn er det når et helt nytt språk skal læres.



Jeg er forresten det foreløpige vinneren av "bli-solbrent-konkurransen". Ryggen min er rosa etter noen timer i solen med nesa i spanskbøker i ca 40 grader.
Men mamma: det går bra!

Me gusta, me gusta, me gusta!!

(for de som har noen hull i spansken, "me gusta" = "jeg liker").


Denne helgen har vært fylt med opplevelser. Vi, voluntørene, dro på vår første utflukt fra fredag til søndag og tok turen til Puerto Lopez, 4,5 times busstur fra Guyaquil. Før vi dro på fredag fikk vi være med å se noe av arbeidet Misjonsalliansen gjør gjennom D-miro her i Ecuador. Vi fikk besøke lånekunder i deres hjem, og fikk en hel del interessant informasjon. De siste dagene må jeg beskrive i punkter for å holde meg innenfor hva som kan sees på som interessant lesing,for makan til innholdsrike dager!


ME GUSTA:

• Utsendingene i Misjonsalliansen som er varme, omsorgfulle og inkluderende.
  
• Arbeidet Misjonsalliansen gjør gjennom D-miro gir resultater. Hele familier drar nytte av arbeidet! Og pengene fører frem. Frem med lommebøkene folkens, bli givere til Misjonsalliansen! Dette arbeidet når så mange mennesker og samfunn. (det var reklamebiten fra hjertet).
  
• Det mangler ikke på variasjon blant lånetakerne. Den ene mannen vi besøkte har et "sykehus" for kjøleskap (han reparerte ødelagte kjøleskap), en annen dame vasker tomme glass til å ha rottegift på. Jeg liker kreativiteten.
• Barna i sonene som villig stiller opp for fotografering.
  

• Teamet ristes sammen. Vi har det kjekt, er samstemte og støttende. Vi passer på hverandre, ler, har interne konkurranser og kåringer. Fiiiint.
• Puerto Lopez!!!
• Ta en stappfull lokalbuss i 4,5 time med salsarytmer på høytalerne for å komme til denne kystbyen.
  
• Overnatte for ca 50 kr natta på ett rom med knallblå vegger, åpent fra toalettet inn til rommet slik at det absolutt ikke lydtett, og med myggnetting over senga.
• Se tre 15-17 meter lange hvaler hoppe og vise seg frem rundt oss midt ute på havet, og å bli omgitt av ca 50 lekende delfiner!
  
• Få nye venner fra Puerto Lopez.
• Kommunisere ved hjelp av spansk, norsk, engelsk, tegnspråk og kroppsspråk.
  
• Danse salsa og merengue på stranda til kl 3.00 med de nye vennene, med påfølgende bål på stranda og allsang på norsk, spansk og engelsk til Hildes gitarspilling.
• Danse og spille volleyball i gatene i Puerto Lopez.
• Kjøpe fine, håndlagde øredobber fra indianere, ikke fordi man trenger øredobbene, men fordi man har lyst på de og kan samtidig støtte disse menneskene med 20 kr.
• Være omgitt av smilende ecuadorianere og fargerike boder.
  
• Kjøpe frukt fra lastebiler.
• Drikke smoothies til det renner ut av ørene!
• Spansken som stadig når nye høyder!
  

Denne helgen har vært som tatt ut av en film. Jeg liker det!