Portforbud og politistreik

Folkens, jeg har det bra.
For de som har fått det med seg, så streiker politiet og militæret i hele Ecuador for øyeblikket.
Presidenten har, etter hva jeg har skjønt, trukket tilbake alle bonusordninger og tillegg politet tidligere har fått. De har derfor gått ut i en slags streik.
Vi ble hentet tidligere fra jobb i dag fordi det var for farlig for oss å være i sonene.
Mange banker her i byen og i resten av landet har blitt ranet de siste timene, og taxisjåføren varslet en ny revolusjon, - men jeg regner med at tanken om revolusjon er en anelse overdrevet.



Uansett, vi har frivillig portforbud og holder oss innenfor Casa Alianzas trygge vegger. Vi er trygge. Jeg har det kjempebra og en kveld med medvolontørene her på Casa, det er ikke til å forrakte. I kveld blir det fellesmiddag og nyhetssending. Jeg holder dere oppdatert, kjære venner.

Profesora de inglés

Den "tøffe" gjengen som syns det var aaaaltfor tidlig å måtte senke stemmen og roe latteren noen hakk kl 23.30 er i seng kl 23.00.
Arbeidsdagene er igang, og det merkes.
Vi blir henta i taxi kl 7.30 på Casa alle mann, og blir kjørt til arbeidsplassene våre. Allerede kl 12.30 er vi tilbake på Casa. Relativt korte arbeidsdager, men varmen, støynivået og språket gjør sitt til at vi ofte trenger noen minutter til å hvile øynene når vi kommer hjem.



Even og jeg er igang som engelsklærere for elever fra 4. til 7.klasse på en skole i Flor de Bastion, en sone i nord.

Vi arbeider blant de fattigste, men dette er mindre synlig enn hva jeg hadde forventa ettersom barna går med uniform. Hvite bluser og blå skjørt eller bukser. Likvel ser vi spor av fattigdom når jenta ikke har ordentlig kladdebok, men papirer brettet sammen og lagt inni hverandre.



Elevene våre er ivrige. Stemmen får kjørt seg når vi må rope om kapp med 40 10-åringer.
Veggene mellom klasserommene er laget av bambus, og det er åpne luker mellom klasserommene. Altså må vi også rope om kapp med andre lærere og elever i andre klasser. Skolen er under utvikling og til fredag skal de i overkant av 300 elevene få flytte inn i nytt, fint skolebygg.





Det er gøy å se engasjementet og gleden blant barna når vi skal synge "head, shoulders, knees and toes", eller når de får skrive noe på tavla. "Señoritaaaa, yooooooo.....yooooooo, señorita!" Glede!


Spansken får prøvd og utviklet seg ettersom all undervisning går på dette språket, med kun drypp av engelsk. Dette for å sikre at alle elevene henger med i svingene. Jeg lærer masse! - og jeg håper jeg også klarer å formidle noe.





Vi føler oss velkomne, nyttige og vi får utretta noe. Det er virkelig bruk for oss. Det er fint å kjenne på at vi er på rett plass.

Livstegn fra Ecuador

Dagene flyr her i Ecuador, og det føles som jeg opplever et helt liv på bare noen dager. Jeg har allerede vært her en måned! Jeg samler opplevelser, møter med mennesker og erfaringer som jeg trodde jeg bare kune drømme om! De siste ukene har blitt brukt til intensiv spansklesing, ettersom vi nå er ved spanskundervisningens ende og vi i teorien skal ha spanskkunnskaper til å kunne gå igang med jobbingen. Og spansken blir stadig bedre.
Vi har som vanlig benyttet helgene til å reise rundt i Ecuador..




Trine og jeg dro på spontanttur til Puerto Lopez fra fredag til lørdag for noen uker siden..




- men endte opp i Montañita etter å ha tatt taxi 45 minutt til 120 kr fra førstnevnte by til sistnevnte sammen med to Chenty og Javier.
Mye spansk og tonnevis med latter.




Tradisjonen tro har vi hatt middagsgjester en gang i uken, og vi har danset salsa på vår egen veranda her på Casa. Fellesmiddagen fikk likevel en ny vri da Tristan, som er utdannet kokk fra Colombia, disket opp med tidenes måltid til oss, etter 4 timers forberedelse på kjøkkenet.

Det var virkelig mat for mons! Gracias!

Synne, Even, Trine, Maria og jeg har vært på tur til Vilcabamba, 10 timer i buss sørover. Vi gikk på topptur, var på en 7timers ridetur i ekte westernstil og fikk massasje.




I dag har Even og jeg besøk skolen hvor vi skal jobbe. Det er vi som skal ha ansvaret for engelskundervisningen på 4. - 7. trinn, og oppstart er førstkommende onsdag. Jeg gleder meg!




Og sånn ellers:
GRATULERER med dagen 17. september, kjære lillebror.
Takk mor,far og mormor for postkort. Det er så koselig når Sally i resepsjonen sier det er post til meg. Til dere andre: jeg ønsker meg postkort og brev!

Adresse:
Elisabeth Berg Pedersen
Casa Alianza
Casilla #090330029
Guayaquil, Ecuador

Fra et hjerte til et annet

Moren er HIV-positiv.

Den ene datteren har viruset.

Hun er bare 7 år.

Den andre datteren er frisk.

De er fattige. De har ikke mat på bordet.




Hele familien er HIV-positive.

De er fattige.

D-Miro har gitt de lån. De får ha sin egen butikk.

De smiler.

Fremtidsutsiktene er lyse.




Hjertet mitt gråter for de fattige i Ecuador.....