Home is where your heart is...

Da er eventyret mitt i Ecuador over for denne gang.
Jeg er trygt på plass i Norge etter ett døgns forsinkelse i Guayaquil.
Temperaturen er plutselig gått fra + 40 til - 20.


Da jeg opprettet bloggen min og valgte navnet til den, "Home is where your heart is", tenkte jeg at hjemme, det er jo helt klart i Norge. For det er jo der hjertet mitt er, fult og helt. Og slik er det til en viss grad fortsatt. Hjemme det er i Norge...men..
Etter nesten 4,5 måned i Ecuador skjønner jeg at hjertet mitt nå er delt. En del av det har blitt igjen i Ecuador.
Jeg har opplevd Ecuador med det landet har å by på av farger, varme, rytmer, dans, smaker og lukter.
Jeg har møtt fantastiske mennesker. De er åpne, inkluderende, snille, omsorgsfulle og rause. Jeg har fått nye vennskap. Jeg har blitt glad i mennesker, både de andre volontørene, utsendingene og ecuadorianere. Jeg har møtt mennesker med drømmer og mål. Jeg har møtt mennesker med muligheter, og mennesker med begrensede muligheter. Jeg har møtt mennesker som befinner seg i en helt annen livssituasjon enn meg.
På min siste dag på skolen Ignacia Viteri sang den ene klassen en sang om at "venn, vi er en stor familie,vi må ikke gråte selv om veiene deles".

Jeg er så takknemlig.

Mitt opphold i Ecuador har vært mer enn jeg på forhånd bare drømte om. Takk til medvolontører, utsendinger, Irene-volontøransvarlig, Lily-spansklærer og alle våre ecuadorianske venner.

Mi corazon esta feliz.

PS! Jeg satser på å legge ut noen bilder fra de siste ukene snart.