Guyaquil for mine føtter

Det har gått noen dager siden vi landet i Ecuador, og jeg tenkte det derfor var på tide med en oppdatering som omhandler mer enn kun flyreise og flyplasser. Guyaquil er lagt for mine føtter. Den største byen i Ecuador, og min hjemby de neste 4 månedene.
Jeg jobber fortsatt med døgnrytmen, og det har gått overraskende bra. Det er likevel en ny opplevelse for meg å være trøtt kl 21.00, jobbe med å holde meg våken til kl 22.30, for igjen å våkne lysvåken kl 6.00.

De siste dagene har jeg sett mye og intrykkene er mange. Det tar tid å fordøye..
Irene, som er voluntøransvarlig, har tatt oss med rundt i Guyaquil og i sonene hvor Misjonsalliansen arbeider. Dette arbeidet vil jeg komme tilbake til når jeg er igang med jobbingen og får mine egne erfaringer fra arbeidet. Da kan jeg krydre med bilder av de fantastiske barna som er så uendelig tillitsfulle og nydelige.


Irene har vist oss plasser vi må besøke og gitt oss mye nyttig informasjon. Foreløpig er det bare navn, men snart vil det være egne opplevelser knyttet til stedsnavnene og markedene. Det skal bli fint det!

Vi har gått opp 444 trapper i ca 35 varmegrader...


...for å få denne utsikten over byen. Flott! (ikke ironisk altså). Og Guyaquil er virkelig stor!!


Til tross for at det mye mye bevæpnet politi får jeg følelsen av at byen er noe lovløs. Dette kan illustreres ved å fortelle at vi alltid kjører rundt med låste dører for å unngå mulige ran.


Vi har sett rikmannsområdet som kan sammenliknes med de fineste strøkene i Uniten, og samtidig soner hvor menneskene lever for under 1 USD dagen, i hus lagd av bambus og blikk.




Og jeg har klappa han her! - iguanen altså, ikke mannen på sykkelen.
Vi møtte seinest en iguan i dag på vei til butikken. Eksotisk.

Ciao!